PS: Om du syntes noen av bildene er verdt en ekstra titt, er det bare å klikke på de.
Siden sist har Nina, Ane og Hanna dratt, Alvina kommet og dratt, og hele familien til Ina også både kommet og dratt. Vi har hatt en fantastisk måned med mye god mat, vin og ikke minst opplevelser. Jeg har blitt fjellklatrer på mine "gamle" dager og har ikke mindre enn to(2!) fjellturer på samvittigheten den siste måneden. Noe som jo er ca to(2!) flere enn sålangt i mitt liv.
På toppen av Lions Head, ca. 30000 meter over havet.
Fjellfølget F.V. Alvina, Jaun, Hanna, Marius og Ina.
Jeg vil få lov til å takke alle som har vært på besøk hos oss for at de alle sammen har vært med på å gjøre livet enda bedre for oss her nede. Spesielt vil jeg takke familien Halvorsen(familien Flint, som jeg kaller dere) for at dere tar så godt vare på meg når jeg er så langt unna min egen familie, dere er virkelig noen herlige mennesker.
En annen ting som både jeg og Ina har oppdaget skikkelig for første gang er Rugby. Dette herlige spillet som går ut på å få poeng ved å banke opp motstanderen, for så å springe forbi og score mål. Jeg er den første til å innrømme at det tilsynelatende ikke ser ut som de har regler, men det hele er ganske så intrikat og disse utøverne er toppidrettsutøvere såvel som andre. I tillegg skal det legges til at de, uten unntak, tar en pils sammen med motstanderlaget etter kampen. En vis mann sa; Football is a game for gentlemen, played by hooligans, whereas rugby is a game for hooligans, played by gentlemen. Ikke så langt ifra sannheten, det.
Rugby, for, av og med MENN.
Når det er sagt har jeg langt på vei glemt fotballsupporteren i meg, TUIL spilte sin første kamp i helgen, og kom tilbake fra 0-2 til 2-2 langt på overtid mot et lag vi ikke har råd å tape for. Så det tar vi som en miniseier, så kan vi heller banke bergensere til helgen(LØV/HAM).
Jeg holdt i all viraken på å glemme at vi har fått oss noen nye venner. LiksomTromsøværingene Jørn-Bjørn og Ida som begge til vanlig arbeider på HT har og vært her nede, litt i forbindelse med CAMP EDEN, men også på ferie. J-B har masse familie her nede, faren hans er jo herfra, og de har vi og blitt kjent med takket være dette herlige paret. Vi møtte de mange ganger her nede, og det har blitt konsumert mye vin, flirt mye og langet ut ett og annet spark til moderlandet og tempraturen der hjemme. Vi ønsker begge skikkelig god tur videre, og så vidt jeg har forstått har de det fint der de er nå. Vi kommer aldri til å glemme den minihelgen vi var invitert på vinsmaking og overnatting på Shiraz Estate Guesthouse, som foreldrene til J-B eier, og bestefaren hans driver. FANTASTISK.
På restaurant i Riebeek-Kasteel med Ida, Jørn-Bjørn og hans familie. Bestefar i midten.
Så til det vi faktisk har gjort med Inas familie. De ankom Cape Town Søndag formiddag etter vår helg i Riebeek med J-B og Ida. Da hadde vi et par rolige dager her på stranden med mye god mat og drikke. Så leide vi oss en VW Caravelle med god plass til Ina, meg, svigermor, svigerfar, Robert(20)og Mathilda (18). Vi kjørte rett østover, ca 450km til denne byen jeg har nevnt før, George. Der hadde vi oss en overnatting på samme fantastiske hotellet vi bodde på under Camp Eden Morgenenen etter kjørte vi 350 km til. På veien stoppet vi i en kattepark(ja, KATTEPARK!!) hvor vi fikk se Leopard, Charcal, Lynx mm. inne i burene sine. Men høydepunktet i katteparken var nok når vi fikk gå inn i buret til to voksne Geparder, og de som ville kunne klappe dem.
Tre katter i samme bildet. Ganske kult å få lov til å henge ut med verdens raskeste landdyr, Gepard. Hvem sa at jeg var redd for katter?
Etter å ha bodd med en katt(les: Meg) i så mange år kan Ina kattespråk.
Adrenalinet på topp, selv hos en svoren kattemann som meg selv. Senere ankom vi den herligste lille byen jeg har vært i her i Sør-Afrika, Jeffreys Bay. Den er topp 10 av surfesteder i verden, og alt der går veldig sakte og er veldig behagelig. Etter en ettermiddag med surfing, vel usurfing var det vel vi drev med, hadde vi oss en kanonmåltid på en Gresk restaurant.
Dagen etter kjørte vi rett til Addo Elephant National Park som vi hadde bestilt ved Rekvin reiser lenge på forhånd. Det er neimen ikke bare-bare å kjøre inn der, sånn helt uten videre. Da vi ankom parken hadde vi lest oss opp på hvilke dyr man kunne komme til å se, og at man var heldige om man så løver og neshorn i denne parken. Vi kjørte inn, kjøpe guidebok som fortalte oss litt om HVOR i denne enorme parken man kunne spotte disse forskjellige dyrene. Man kunne og velge guidet tur i parken, men siden vi hadde bil, og 2,5 dager til rådighet valgte vi å kjøre litt rundt selv. Vel inne i parken fikk vi øye på vårt første dyr, et dyr vi skulle se maaaange av senere, nemlig vortesvin. Pumba om du vil. Jo lenger inn i parken vi kom skulle det være mulig å spotte over 20 dyr, noe vi etterhvert fikk oppdage. Vi så fort vår første elefant. Riktignok var den 500m borte, men vi så den. Så oppdaget vi springbukk, Impala og noe som het Redbokk(noe i den duren)og et nokså sjeldent syn, bøffel.
Bøffel uten flokk er et nokså sjeldent syn.
Det var ganske så tørt de dagene her, og da sies det at elefantene må til vannhullet hver 3.-5. dag. Akkurat nå var det tydeligvis vanningstid, og elefantene kom. Og Hei hvor de kom. Vi sto med bilen 25m unna vannhullet, men elefantene kom fra skogen og det viste seg at vi sto bare 1-2meter unna stien deres fra skogen til vannhullet.
Her ser vi elefantene komme mot oss i bilen, de gikk rett forbi bilen til sitt vannhull.
Litt dårlig bilde, men her går de rett forbi bilen, bare 2 meter unna, helt uaffektert. Vi hadde kjyvflaks.Vi hadde lest at man helst ikke skulle stå så nærme elefanter, men de første virket rolige så vi sto bare der. Vi fikk oppleve 3 grupper med elefanter gå forbi bilen i forskjellig tempo, med barn og alt.
Her 3 grupper med ca 10 elefanter i hver går til vannhullet.
Det var en helt fantastisk opplevelse å få stå der og iakktta disse enorme dyrene i deres naturlige gjøren og laden.
Sjefen i elefantparken, med en helt normal 2.5meter høy elefant ved siden av. Mammut?
IKKE HENG UT VINDUET, sto det...
To unge menn som lekesloss!
Resten av dagen ble brukt til spotting av forskjellige dyr, men vi verken hørte eller så snurten av flere av de "5 store".
Ina har i allefall Safari-sminken i orden.
Vi gikk til sengs i Addo by den natten, kjempefornøyde med å ha opplevd det vi hadde opplevd, men også lysten på mer. Ved frokosten dagen etter bestemte vi oss(svigerfar) for å betale en del ekstra penger for å få dra til en privat park like i nærheten på "bare" 16000 mål, hvor det visstnok skulle være lettere å spotte løver, neshorn, zebra, sjiraff.
Det er en tur vi aldri kommer til å angre på. Vi må vel si at i disse parkene er sjansen ganske stor for å få se det meste av det de har, men jeg vil likevel si at vi hadde flaks med dagen. Vi fikk først øye på Gnu og Nyala, to relativt vanlige løvematdyr i en slik park.
Her er da man håper katter ville velge Whiskas.
De mater jo ikke løvene, de må jakte på maten sin selv. Plutselig fikk guiden vår beskjed om at det lå noen løver på et sted og dit kjørte vi i vår helåpne bil.
Sulten?!
Løvene er som sagt ikke tamme her, men de ser bilen vår som en stor enhet som de ikke gidder å kødde med. Derfor ligger de helt rolige når vi kommer, selv to meter fra løvene gidder de ikke å true oss, MEN det føles skummelt for en stakkars nordlending i åpen bil.
Her har du safaribilen, ikke spesielt vanskelig å bli løvemat!
Så fikk vi se Zebra som her:
Zebra er ikke så glade i mennesker, tro det eller ei.
Og ikke minst Neshorn som her:
Neshorn er heller ikke et dyr man skal kødde med. Selv om akkurat disse virker til å være mer opptatte av hverandre ;)
Ut av ingenting kom det en regnstorm, og da skal jeg si guiden vår fikk fart på Jeepen. Vi ville se flere dyr, men han insisterte på å kjøre til en sånn åpen Lapa hvor vi skulle spise litt mat, drikke litt vin og snakke om hva vi hadde sett sammen med andre biler som også var på Safari. Det var igrunnen bra han insisterte for 300 meter før vi kom til den Lapaen kom stormen. Det er det verste regneværet og den verste vinden noen av oss noensinne har opplevd. Og der ute blant ville dyr har man ikke lyst til å kjøre seg fast. Regnet passet imidlertid utmerket, fordi det ikke hadde regnet der på enn så lenge. Mat fikk vi i oss, vin likeså, men på veien tilbake var det like skummelt igjen. Været hadde roet seg, men det hadde ikke dyrene. Det sies at slike dyr før LEVER ETTER ett sånt uvær. Vi var ikke spesielt høye i hatten da vi oppdaget krokodiller i de små sumpene som hadde blitt laget av uværet, men det var ingenting i forhold til da guiden lot som om vi hadde satt oss fast og noen måtte ut å dytte. En veeeeldig morsom spøk på min og svigerfars bekostning!
Krokodillene kom fram i nattens mulm og mørke. Etter regn kommer sol, sier du? Etter regn kommer KROKODILLER.
Etter alt dette hadde vi bestilt oss hytter inne i selve Addo-parken og hadde en urolig natts søvn med løver og neshorn overalt i hytta, før vi fløy tilbake til Cape Town og en mer rolig tilværelse, uten noe særlig ville dyr rundt ørene. Da hadde vi en rolig uke med familien med nok en tur til J-Bs families landsted i vinland, med enda mere vin enn sist(!) og et par fantastiske restaurantbesøk.
Vel, vel. Takk for nå, vel om merke om du ikke har sovnet ennå!
Klem fra oss her nede, uten flere besøkende!
