Heihei, kjære leser. Det har nå gått en liten stund siden sist, og det er på tide med en aldri så liten oppdatering på bloggen min, slik at dere som følger med får vite hva vi holder på med her nede.
Siden sist har jeg vært hjemme en tur, det hadde seg nemlig slik at jeg måtte ut av landet etter tre måneder, og hva var mer mer naturlig da enn å fly hjem en liten svipptur. Det høres enkelt ut, men jeg fikk oppleve at det kan være litt mer komplisert enn det. Jeg skal ikke gå i detalj mer enn å si at jeg iallefall kan påberope meg retten til å si at jeg har vært "Askefast". Det ordnet seg, og etter en del om og men kom jeg tilbake hit til Cape Town for en måned siden.
Før jeg dro hjem fikk hele saken som jeg har skrevet litt om tidligere, nemlig Wesbank United, en ny giv. Folk som tidligere hadde gått under jorden kom opp igjen, andre folk valgte å gi fra seg en masse utstyr til prosjektet, og jeg fikk om mulig enda mer lyst til å begi meg ut på mitt eget lille fotballprosjekt.
Da jeg kom ned hit etter Norge-visitten leide jeg meg en Mazda 323 (93(?)-modell) på langtidsleie, fikk med meg en som er herfra og kjørte til denne townshipen Wesbank. I denne townshipen er man usikker på hvor mange som bor, i og med at det er dårlig opplysninger om det meste rundt folk som bor der, men det er iallefall flere titusen mennesker, og "selvsagt" ingen hvite. Disse menneskene bor kummerlig, for å si det mildt. Når man kjører inn der flere ganger i uken, og ser disse forferdelige forholdene de lever under får man faktisk enda mer inspirasjon til å holde på med et prosjekt som dette for kanskje å gjøre hverdagen til noen av de involverte litt bedre, få dem til å tenke på andre ting.
Før treningen må vi jo ha lagmøte!
Jeg fikk, av skolens ledelse, utdelt to lag à 15 spillere hvorav det ene laget består av 12- og det andre 13-åringer. 3-4 dager i uken reiser jeg ut til Wesbank Primary School(30. min i bil hver vei) etter deres skoletid og trener disse to lagene i fotball. Jeg har vært så heldig å fått inn massevis av utstyr fra forskjellige folk, mest fra en nordmann som fikk høre om prosjektet av foreldrene til min venninne Siri fra Tromsø, deriblant 15-20 baller, vannflasker,strømper, shorts, drakter, kjegler m.m. og noe av dette bruker jeg selvsagt daglig, mens andre ting har jeg valgt å spare til vi skal spille kamp. Derfor trener de i deres egne klær og noen vester fra meg. Alle guttene som spiller er helt fantastiske, de hører etter, de setter pris på tips og råd og de gjør stort sett det de får beskjed om. Lærerne på skolen der kan fortelle at spesielt disse eldste ikke oppfører seg slik i timene, men det er vel forståelig, det er noe med det være 13 år, det husker vi vel alle.
SA-SA-SA BRA-BRA-BRA ...!
Nå har vi gjort det sånn at vi skal ha en turnering den 5. Juni som de selv har kalt for "World Cup 2010", noe som jo lyder kjent her nede. Deres eget lille VM, altså. Mange av våre venner i Cape Town, norske såvel som lokale, skal komme å se på, foreldrene til barna og venner og naboer likeså. De gleder seg skikkelig, og jeg kan knapt vente med å få på disse barna ordentlige fotballdrakter fra topp til tå. De kommer til å bli helt overveldet!
Tyngst, men raskest på laget ;)
Når det er sagt er det ikke bare fryd og gammen. På skolen hvor barna går er det også 800 andre barn med en fotballspiller i magen. Det å måtte si nei til flere hundre barn hver gang man er der er en helt forferdelig følelse. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde tid/krefter/utstyr til de alle, men så er det altså ikke. I tillegg er det all den åpenbare volden som foregår. En dag ble en av de eldste guttene henta av 4-5 andre ungdommer på treningsfeltet og dratt bak en vegg hvorpå han fikk seg skikkelig juling. Han kom tilbake og fortsatte spillet, men jeg så han hadde det vondt. Og det verste er frykten min for å gripe inn. Hadde noe sånt skjedd i Norge hadde man jo ikke nølt med å gripe inn, overgriperne var jo snørrvalper, mens her er saken en helt annen. Jeg har fått streng beskjed om hva jeg burde og ikke burde inne i townshipen, og en slik inngripen hadde vel vært et ganske stort overtramp i så måte.
Menmen, det får man vel ikke gjort så mye med, så da får man nøye seg med det man kan. Jeg skal ennå være her i 2 måneder til, og hadde satt uendelig pris på om det var noen der hjemme som hadde bekjente eller naboer eller noe i den duren som hadde noe fotballutstyr til overs. Få eller ingen av barna har fotballsko, noe de hadde brukt hver eneste dag. Jeg ber ikke om nye ting engang, mange i Norge har fotballsko som de vokser ut av fortere enn de slites, osv. Hvis det skulle være noen som har noe slikt ber jeg deg kontakte meg på mariusbrattli@hotmail.com .
Ok, nok om det for nå, jeg har lagt ved noen bilder litt her og der så dere kan se hvordan det ser ut der.
Ellers så er været virkelig på vei motsatt vei av dere i Norge, og i dag var siste gangen på stranda denne sesongen med 19 grader i lufta og 8(!) i vannet.
Ina har kun en eksamen igjen, så har hun ferie sammen med meg. Da skal vi på vintur(er), vi skal lese bøker, og få med oss diverse ting vi ennå ikke har rukket i denne vakre byen.
Høstklem fra oss i Cape Town.
