Inntrykk og innflytting.

Fredag kveld 23.00-ish.
Her ligger jeg på sofaen, med Sørafrikansk Chardonnay i hånda, laptop på fanget og snus i leppa. Jeg ligger på sofaen i ’vår’ nye leilighet. Vi har leid oss en leilighet, like ved universitetet, midt i sentrum i en av bydelene i Cape Town, nemlig Claremont. To store soverom, nyoppusset bad, kjempestor stue og vinterhage, alt sirlig møblert med møbler fra vestens 70-tallsmoter… Vi betaler rundt 5000 Nok i måneden, og med tanke på beliggenhet og det faktum at vi har to soverom føler vi oss veldig fornøyde. I dag har vi vært på kjøpesenter og kjøpt alt vi(les: Ina) trenger av bilder, hyller, hummer og kanari. Vi(les: Jeg) måtte jo bære alt hjem, og vi stoppet for en liten matbit. Der ble dessverre Ina utsatt for en aldri så liten matforgiftning, så hun har allerede gått og lagt seg, stakkars. Hun blir nok frisk igjen i morgen, håper jeg.

Så langt har vi faktisk fått gjort en del selv om byråkratiet her, i den grad byråkrati er det rette ordet, påkaller en del tålmodighet. Vi har ordnet oss telefonabonnement, bankkonto, internett(noen kommer og setter det opp i løpet av en uke eller fem) og som nevnt leilighet. Dagene her er lange og solen går ikke ned før rundt 20, så man får faktisk mye ut av dagene her om man står opp sånn passe tidlig. Vi bodde på hotell inne i sentrum de første dagene. En av disse 20-etasjes, med roterende restaurant på toppen(som vi faktisk besøkte Søndag, i forbindelse med Inas 24-årsdag)hvor man har en fantastisk utsikt over hele byen. Så møtte vi noen norske jenter som Ina studerer med i Bergen, som vi bodde hos PÅ stranden et par dager, før vi altså flyttet inn her i går.

Førsteinntrykket av byen og landet er veldig blandet. Jeg elsker maten og vinen, folk er faktisk overraskende rolige i trafikken, i alle fall her inne i byen. Naturen, spesielt fjellene er spektakulære og absolutt alle her er hyggelige. Svarte som hvite. Dog ser man selvsagt mye dritt her. Blant annet kjører man jo forbi, og gjennom noen av disse townships, hvor det utelukkende bor svarte, og det ser ikke akkurat innbydende ut. Jeg snakket med en fyr på gata her om dagen om litt av hvert og han kunne fortelle meg at det ofte ser verre ut fra utsiden enn det faktisk er. Men at det selvsagt langt fra er idyll å være nødt til å bo der, det skal det ikke være noen tvil om.

Dette er jo også interessant, fordi det er jo i en av disse jeg har plan om å jobbe litt etter hvert, og med disse menneskene. Om det lar seg gjøre rent sikkerhetsmessig selvsagt. Det er en oppgave jeg, i så fall, ser på med glede så vel som samvittighetsfull. Jeg har etter hvert blitt vant til å se en del ting som kanskje ikke forekommer så ofte i Norge, men kanskje aldri fra innsiden. Og det blir nok spennende. Jeg har fått en kontakt her nede, Dr. Q. Adams, psykolog, som er en god venn av organisasjonen THINK som jeg skal møte en av disse dagene for å diskutere hva vi kan/skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Jeg gleder meg til å treffe ham, da jeg vet at han óg er veldig interessert i å forbedre situasjonen til barn og unge her nede.

Nok fra meg nå, jeg skal prøve å holde innleggene her korte og sammenfattede slik at du kan lese det uten å måtte streve, men det er ikke så lett når man har så mye på hjertet og er så glad i å uttrykke seg.

Inntil videre, lev vel og le mye. Det gjør i alle fall vi her nede! /M